PoppelNytt nr 1 - 2003
PoppelNytt, det einaste tidskriftet.
Olson’s Grovsalt, saltare kan det ikkje bli før du brekk deg. Han Advokat Finngeir Stund tek saka for deg, uansett om du er skurk eller sivil. Gru Gro Båtfabrikk, treng du ein Blip Båt, spør oss. Svak i trua? Vi gjer trua sterkare for deg, Gerhards Gassgrill. (9)
PoppelNytt har ikkje komt ut på lenge, men no er vi endeleg tilbake. Behovet for å spre Poppel vart prekert (i følge det vi i redaksjonen har hørt på gata i alle fall), så vi tok eit skippertak, og etter dagar med grundig journalistikk har vi følgande Poppel på menyen:
Grådig lei av agurk og anna grøntfôr, tok Gerhard Hauge seg ein tur til fjells. Forbanna og hellder påttesur, kom han plutseleg over eit ørnereir (urn, ja det er denne tida på året igjen). Svolten som han var på ekte junkfood, tok han sjansen på å hoppe ned dei 5-7 metera det var ned til berhylla der ørnereiret låg. Hoppa han gjor, og etter at berg-grunnen hadde fått knaka og sånn halveis gått opp i pulver, så tok han skekke rappe å stappa i seg det eine ørne-egget etter det andre. Såpass grådig vart han, at han spiste reiret også, so kvist og kjepp satt blegga fast mellom tenner og oppraspa tongebitar. Med styrkna blod og eggeskal longt opp etter panna, tok han fram ein hang-glider (hengleider), tjora seg fast og hoppa som ein albatross utføre berghylla. Men det Gerhard ikkje visste, var at ørna nettopp ikkje har noko imot å angripe ein albatross, og dette fikk han i sterkaste grad oppleve. Ørna angreip, og denne gangen trur eg neppe Gerhard såg ørna (urna, eg såg den). Ørna raspa hol i alt som heite flygeskinn på hengleidaren, og Gerhard satte i eit frykteleg brøl, så kvar ein person på bakken trudde det var eit fiendtleg jagar fly, og alle former for skyts vart retta mot Gerhard på under minuttet. Men heldigvis (for Gerhard i alle fall), så klarte han å glise såpass ned mot folkemengda, at folk såg med en gong kven han var (etter eit par kraftige salver retta mot han rett nok). Og slik berga han livet, men ei klekkeleg bot vil han nok få, pga naturvandalisme av høgste grad.
Så neste Poppel:
I helga hadde der vore eit svært fyllekalas hos han Klip Kloppen. Festen var kun for fintfolk med masser av fineklede, f.eks trooonge brøkje i heimespikka treklogga. Fjellklogga med fasthengande einebærbuske var mest populært (8/10). Tre personar hadde blankpussa lakksko og fjøsdress med minst 57 år gamal møk på! Få kan nemleg smykke seg med slik status, noko traktorbladet RADO stadfester. Festen starta ca. 5 minutt før sju om kvelden, som er ei perfekt tid på alle måtar (Dersom klokka får slå 7 før festen er i gang er det like godt å avlyse alle festplanar, for da blir det nemlig MYKJE for seint!) Nå i festlokalet: Her klirrar det i ølglasa frå alle kantar! Rattho brukar trelappane som han fekk i 57årsgave til å drikke fra: ”Forde at glaskrus he ein tendens til å eksplodere av skåling før ej fe smakt på!” Han tek sjølvsagt på seg trelappane igjen mens han går rundt. ”Bedre med pils-skvetta på lestane enn pils-skvett oppi en lest! Du måkje thru du kan helle i deg pils fra en lest also!” Noko han beviste foran forsamlinga når kvelden leid på. Riggo hadde med seg 3 kasser øl. Her skulle alle få seg ein smak, TENKTE dei! Men du pøkj’n kvopp, ho styrta alle ølla sjøl! Jaja, tenkte dei andre, no har ho i allefall gitt pøkjen nok å jobbe med for i kveld. Men berre 57 minutt etter kom der tre taxiar fulle av øl. Kven hadde bestilt? Riggo kraup bort til bilane å fann ein bong i den eine. So bonga ho øl etter øl mens dei andre heldte i trekta. Etterkvart gjekk alle festdeltakarane rundt med fullt i spy nedetter brøkjene sine. Feststemninga er ikkje på topp før alle på festen har fått elga frå seg so det smell i bakken. Då var det dei kom. Det var tre skjinnhovud som kom brakande inngjennom dørene. Den eine av dei gjekk inn på dassen, og dei andre kunne alt høre smellinga derifrå før han hadde lukka døra. Dei to andre stal kvar sin treklogg fra Rattho og drakk med glans frå dei. Så dreit dei så det klaska oppi trekloggsa før dei takka fint for lånet. Rattho synst ikkje hendinga var så ille sidan han fekk kloggane att. Til slutt for dei tre skinnhovuda ut att like fort som dei entra, men dei klarte å stele med seg 5 egg, eit glas maltextrakt og ein kvast med einer. Dette var så ille at Klip måtte ringe til Jan Elektrikar, og han tilrådde ANMELDING! (som om det skulle vor noka bombe) .
NESTE!!!!! : Som om ikkje Tomte Fryseri har hatt nok problem opp igjennom åra, så var dei for nåkre månadar sidan hellder uheldige med ein ansettelse av ein kokk. (100% stilling på kantina). Kokken VIRKA grei nok han, han hadde enndatil (på jobbintervjuet), eit papir i handa der det stod NORSK MAT på. Så Adm. Dir. Finngeir Stund, ansatte han på dagen. Men problema viste seg tidleg, allereide på første dagen, då kokken hadde laga til lunsj, kom folk inn i kantina berre møtt av ei stram lukt. På oppstilte fat låg der pultost, eplekake med drit og kjeks som var pakka inne i ark frå grove pornoblad. Til drikke vart det servert syntetisk kokosmelk og den russike coladrikken, Groshnjy, som består av 70% heimebrent og 30% utpissa cola. Folk, som var redde for den grovbygde kokken som stod der med øks, turte ikkje å reagere negativt, men satte seg berre ned for å spise. Men den merkelege kombinasjonen av uortodokse rettar, fekk så å seia alle til å renne ut skit, rape og gurpe, så tilfeldige forbipasserande trudde det hadde blitt etablert eit nytt fuglefjell INNE i Tomte Fryseri’s lokaler. (Pga lydane). Kokken sa at dei kom fort til å bli vande med den nye maten hans, om nokon nekta å ete, så skulle han trykkje maten i dei med ein jævlige BONG som han alltid bar på innerlomma! Til lunsj neste dag så fekk arbeidarane servert torre brødskorper frå eit brød der hovudingrediensen var gamle sigarett-sneipar. Ein arbeidar gjekk amok og forsøkte å leggje kokken i bakken, men da tok kokken berre å knorva den forstinga arbeidaren under benken og heiv ham i eit skap, med lås. Der måtte han være til han hadde spist opp ein heil pultost! (vanskegrad, æh 8) Til dessert grafsa kokken fram nokren torre, brukte snuskuler som hadde liggi så lenge i kokkefrakken at der var brune rennemerker nedetter lommene på den. Desse kulene tok kokken berre å dynka i 60% VOTKA, før han serverte dei som dessert saman med tytebærsylte som han gravde opp frå den vanntette lomma si i kokkefrakken. Dei 57 arbeidarane jubla endeleg over snus-desserten, og tygde snuskulene godt medan dei stappa tytebærsylta i lommene sine. No var dei endeleg overbeviste om at kokken var ein dugandes kar. Kokken fekk sjølv ete all den allminnelige lagermaten (pølse og flesk) mens arbeidarane fekk servert gourmet-maten fra kokken.